Livet i Paarl:

For de som ikke har fått med seg noe, og de som har fått med seg litt, så er jeg i Sør-Afrika, utenfor byen Paarl utenfor Cape Town. Paarl er en by med ca. 80 000 innbyggere, men det korrekte befolkningstallet er det ingen som vet, med tanke på at det kommer så mange flyktninger hit og bosetter seg i slummen. Apropos slummen, så er det der jeg skal jobbe som frivillig i to måneder(er hjemme 9.mars).

Koteng og Familievernkontoret i Sør-Trøndelag tok i 2006 initiativet å starte omsorgssenteret Butterfly House i slummen som så passende heter Fairyland. Sparebank 1 SMN har også spilt en stor rolle i finansieringen og byggingen av senteret. I 2008 sto bygningen ferdig og siden den gang har omsorgssenteret spilt en avgjørende rolle for Fairylands innbyggeres fysiske og mentale helse. Det er ca. 25 faste ansatte på Butterfly House hvor det varierer mellom doktorgrader og såvidt ungdomsskole vitnemål. Den nye koordinatoren(sjefen) på Butterfly House, Jaques Buekes, er utdannet teolog og skriver nå doktorgraden sin om kirkens rolle i utviklingsarbeid i lokalsamfunn. Ellers har vi to sosialarbeidere og to førskolelærere. Deretter har vi åtte «omsorgsarbeidere» som mer eller mindre er uutdannede voksne som har ansvar for en klasse(noen av de er faktisk tidligere medlemmer). Så er det også en kokk, en vaktmester, to vaskedamer og noen portvakter(er meningsløst i mine øyne å ansette fem mennesker med en og samme oppgave – å låse opp porten for folk. Men det er vell i og for seg sysselsetting, så hvorfor ikke?)

Nå er det også en hel regle om å skille mellom Butterfly House og Drakenstein Hospice, selv om det går under samme organisasjon, men det velger jeg å ikke gå for mye innpå. Basically, er Drakenstein Pallative Hospice en NGO som har som mål å gi omsorg og håp for mennesker i Drakenstein-området som lever med livstruende eller livsbegrensende(?) sykdommer(her snakker vi aller helst om kreft og AIDS). Organisasjonen har vokst veldig fort på veldig kort tid, med andre ord – på ti år under Elizabeth Scrimgeours ledelse har staben tidoblet seg. Butterfly House er deretter et ledd i organisasjonen, men styres med andre prinsipper og en annen visjon.

Og Butterfly Houses visjon er egentlig ganske enkel, men samtidig veldig stor: Å gi håp til barn og voksne som lever med begrensede omstendigheter.

En vanlig dag på Butterfly House er vanligvis forberedelser eller møter fra klokka åtte til ti. Deretter kommer det en gruppe pasienter, forskjellige grupper hver ukedag. Mandag kommer det eldre som sliter med fysiske sykdommer, tirsdag er det misbrukte kvinner, onsdag er det små barn som ikke går på skole som får være hos oss mens mødrene driver med håndtverk, torsdag er det en gruppe med kristne pasienter som kommer for kor og samvær, og på fredag har vi «Fitness Friday» hvor vi driver med aerobic, yoga osv for både pasienter og ansatte! Pasientene er her altså fra ti og drar hjem igjen klokken 13 da vi har lunsj fram til klokka 14. Lunsjen innebærer naturligvis mat, men også masse jabbing og synging og kanskje til og med litt soving hvis det er en veldig varm dag. Ja, apropos varme dager så var mine undersøkelser helt feil da det sto på nettet at gjennomsnittstemperaturen her i Paarl er 25 varmegrader i januar og februar. Den er hvertfall 40!
Den første uka jeg var her var vi nesten oppe i 50 grader flere dager, og to mennesker i slummen her døde faktisk av varmen!
Når klokka er to og lunsjen er over er også skolen ferdig for barna, så da kommer de løpende til Butterfly House etter å ha vært hjemom å skiftet til noe annet enn skoleuniformen(ja, ALLE har skoleuniformer her, noe som egentlig er ganske bra med tanke på at det er store forskjeller mellom litt fattig, veldig fattig, og ekstremtfattig her!) Her deles barna inn i aldersgrupper og deretter inn i klasser og rullerer på aktivitetene fra dag til dag. De jeg kommer på nå er dans(ballroom og hip-hop), drama, poesi, lesing, håndtverk, tegning, leksehjelp og kor. Vi har 200 barn fra 4 til 18 år! De er her altså fra klokka 14 til 16.45 hvor de får mat, som regel et smørbrød før de drar hjem. Men som regel blir de bare stående utenfor porten fordi de ikke vil dra hjem.

Det er veldig viktig for de som driver Butterfly House at det ikke skal være noen skole. De ansatte skal ikke være lærere, men som Elizabeth forklarer det: «Butterfly House skal være en varm og inkluderende familie der de ansatte opptrer som brødre og søstre – ikke autoritære, men en rollemodell og støttespiller.» Og denne beskrivelsen er faktisk ganske lik virkeligheten. Etter mine to uker her er det veldig fint å se at når barna kommer hit så slipper de seg løs. De danser, leker, synger og ler og får rom til å være seg selv. De har også tilgang til ting de ikke har hjemme, sånn som bøker, datamaskiner, leker, spill, og kanskje viktigst av alt – hverandre!

Drakenstein Pallative Hospice

Butterfly House

Butterfly House

Sponsorene

"Fairyland".

Matkø!

Nå ble dette innlegget veldig langt, men håper at det kanskje var svar til noen av spørsmålene og gav forhåpentligvis en liten formening om hvordan ting er her.
Jeg trives i hvertfall kjempe godt og lærer noe helt nytt hver eneste dag! Det er virkelig helt fantastiske mennesker og historier jeg kommer i kontakt med, og nyter hvert sekund av det!


Hilsen Julie